Avtalefestet pensjon (AFP) for deg født før 1963

Avtalefestet pensjon er en tidligpensjonsordning og i utgangspunktet ikke en pensjonskasseytelse, men en rettighet etter hovedtariffavtalen.

AFP er en pensjon som er forhandlet fram mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og følgelig en tariffestet pensjon som kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale.

KKP administrerer AFP og utbetaler på vegne av arbeidsgiver.

Avtalefestet pensjon (AFP) for deg født før 1963

Avtalefestet pensjon er en tidligpensjonsordning og i utgangspunktet ikke en pensjonskasseytelse, men en rettighet etter hovedtariffavtalen.

AFP er en pensjon som er forhandlet fram mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og følgelig en tariffestet pensjon som kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale.

KKP administrerer AFP og utbetaler på vegne av arbeidsgiver.

Vilkår for AFP

For å få AFP ved 62 år må du:

• være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
• ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år
• ha minst 10 år med opptjening i folketrygden etter fylte 50 år
• ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i dine ti beste inntektsår
• ha hatt inntekt på minst 1 G de siste to år

For å få AFP fra fylte 65 år må du:

• være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
• ha 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år.

Etter avtale med arbeidsgiver kan du arbeide i redusert stilling og ta ut en delvis alders- eller avtalefestet pensjon. Du kan også kombinere en delvis uførepensjon fra pensjonskassen med avtalefestet pensjon, men du kan ikke samtidig få uførepensjon fra folketrygden.

Beregningen av AFP

Fra 62 år og fram til 65 år får du en pensjon som er like stor som den alderspensjonen du ville fått fra folketrygden om du hadde fortsatt i arbeid fram til 67 år. Dessuten får du et avtaletillegg som for tiden er kr 1 700 pr. mnd. Beregningen foretas av NAV, men blir utbetalt fra pensjonsordningen.

Les mer om beregningen av AFP fra NAV

Fra 65 år kan du få pensjon beregnet som alderspensjon fra pensjonskassen dersom dette gir større utbetaling enn AFP beregnet fra NAV.

Les mer om AFP i del 2 av SGS 2020

.

Samordning

Pensjonen går inn under samordningsloven, og betraktes i den sammenheng som om den var en folketrygdytelse. Utbetaling av AFP kan derfor føre til reduksjon av enkelte andre pensjoner, f. eks . sjømannspensjon. Dersom du allerede får ytelser fra folketrygden som ufør eller etterlatt, må du frasi deg den ytelsen i folketrygden for å få AFP. I pensjonskassen kan AFP kombineres med andre ytelser.

AFP og arbeidsinntekt

Folketrygdberegnet AFP er omfattet av regler i folketrygden som sier at pensjonsbeløpet skal reduseres for arbeidsinntekt. Du kan altså ikke ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen uten at det påvirker utbetalingsgraden. Det gjelder likevel et «toleransebeløp» som fra 01.01.2022 utgjør 30 000 kroner. Frem til og med 2021 var toleransebeløpet 15 000 kroner. KKP innhenter inntektsopplysninger når ligningen foreligger året etter. Har du tjent for mye gjør vi et etteroppgjør og krever for mye utbetalt pensjon tilbake.

Dersom du har tjenestepensjonsberegnet AFP kan du ha inntekt fra privat sektor og arbeide på pensjonistvilkår i offentlig sektor uten reduksjon i din tjenestepensjonsberegnede AFP. Arbeider du på ordinære lønnsbetingelser i offentlig sektor vil du bli innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonen skal da reduseres.

Vi gjør oppmerksom på at all pensjonsgivende inntekt i det året du fyller 65 år vil bli fordelt over hele kalenderåret. Inntekt opptjent etter overgang til tjenestepensjonsberegnet AFP i det året du fyller 65 år vil derfor kunne medføre reduksjon i din folketrygdberegnede AFP som du har hatt frem til fylte 65 år.

Etteroppgjør for AFP

Etteroppgjør for AFP blir gjennomført hvert år for å kontrollere at alle har fått utbetalt korrekt pensjon. Dette gjelder AFP som er beregnet etter folketrygdens regler. KKP henter inn inntektsopplysninger fra Skatteetaten når skatteoppgjøret er ferdig hver høst, det påfølgende året etter inntektsåret. Det er kun de som får et krav eller en etterbetaling som vil få brev om dette. De som har arbeidet utenfor kommunen, vil bli kontaktet dersom vi har behov for flere opplysninger. Mottar du ikke brev fra oss, kan du regne med at det ikke ble etteroppgjør på din pensjon.

For at det skal bli gjort et etteroppgjør på pensjonen din, må inntekten fra Skatteetaten og forventet inntekt avvike med et såkalt toleransebeløp. Toleransebeløpet for AFP er økt til 30 000 kroner i året fra 2022. For årene før 2022 var toleransebeløpet 15 000 kroner i året. Dersom forventet inntekt og inntekt fra Skatteetaten har et avvik på 30 000 kroner eller mer, blir det gjort et etteroppgjør, og pensjonen blir kalkulert på nytt basert på ny inntekt.

Inntekter som tas med i etteroppgjøret

Inntekten som skattemyndighetene opplyser om, er basert på lønnsinntekt og eventuelle goder fra arbeidsgiveren (for eksempel forsikringer, bil eller telefon) eller næringsinntekt – alt av pensjonsgivende inntekt du mottok i samme periode som du fikk AFP fra oss.

Følgende inntekter skal holdes utenfor etteroppgjøret:

• Inntekt som stammer fra arbeid eller virksomhet før første uttak av AFP. For eksempel arbeidsinntekt, næringsinntekt, royalties og styreverv.
• Feriepenger som er opptjent før første uttak av AFP. Det har ingen betydning om feriepengene ble utbetalt før du tok ut AFP eller etter at arbeidsforholdet ble avsluttet. Feriepenger opptjent etter første uttak av AFP skal regnes med som inntekt.
• Inntekt fra arbeid eller virksomhet etter fylte 67 år.
• Inntekt fra arbeid i samme periode som fleksibel alderspensjon eller etterlattepensjon fra NAV ble utbetalt.