Når kan du jeg av?
Du kan søke alderspensjon når du har oppnådd stillingens aldersgrense, eller inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år, eller når du har fylt 67 år.
Aldersgrensen er knyttet til stillingen du har og gir deg rett og plikt til å gå av med alderspensjon. Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år, men enkelte stillinger har særaldersgrenser. Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er lavere enn 67 år, og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, kan likevel fortsette i stilling til 67 år.
Delvis (gradert) alderspensjon
Med arbeidsgivers samtykke kan du ta ut delvis pensjon ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10 % av full stilling. Vi må få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter.
Folketrygdens alderspensjon
Folketrygdens alderspensjon har fleksibelt uttak fra fylte 62 år (pensjonsreformen). Det er størrelsen på opptjeningen din som avgjør om du kan velge å ta ut alderspensjon fra folketrygden før du er 67 år. Fra fylte 67 år har alle rett til å ta ut folketrygdens alderspensjon, og alle har følgelig rett til å fratre med pensjon også fra vår pensjonsordning ved fylte 67 år, selv om aldersgrensen som er knyttet til stillingen er høyere.
Når kan du jeg av?
Du kan søke alderspensjon når du har oppnådd stillingens aldersgrense, eller inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år, eller når du har fylt 67 år.
Aldersgrensen er knyttet til stillingen du har og gir deg rett og plikt til å gå av med alderspensjon. Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år, men enkelte stillinger har særaldersgrenser. Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er lavere enn 67 år, og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, kan likevel fortsette i stilling til 67 år.
Delvis (gradert) alderspensjon
Med arbeidsgivers samtykke kan du ta ut delvis pensjon ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10 % av full stilling. Vi må få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter.
Folketrygdens alderspensjon
Folketrygdens alderspensjon har fleksibelt uttak fra fylte 62 år (pensjonsreformen). Det er størrelsen på opptjeningen din som avgjør om du kan velge å ta ut alderspensjon fra folketrygden før du er 67 år. Fra fylte 67 år har alle rett til å ta ut folketrygdens alderspensjon, og alle har følgelig rett til å fratre med pensjon også fra vår pensjonsordning ved fylte 67 år, selv om aldersgrensen som er knyttet til stillingen er høyere.
Pensjonens størrelse
Alderspensjon fra KKP utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget. Dette kaller vi for bruttopensjon. Pensjonsgrunnlaget består av din faste årslønn pluss faste pensjonsgivende tillegg som du har når du går av med pensjon, men kan maksimalt utgjøre 12 G
Har du jobbet varierende deltid vil årslønnen bli justert for gjennomsnittlig stillingsprosent. Har du ikke full opptjening vil bruttopensjonen avkortes forholdsmessig. Alle tidsrom du har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning legges sammen, og den samlede tjenestetid rundes av til nærmeste hele år. Det vil si at mindre enn seks måneder rundes nedover, mens seks måneder eller mer rundes oppover.
Dersom du har barn under 18 år får du utbetalt barnetillegg med 10 % av alderspensjonen for hvert barn, begrenset til 90 % av pensjonsgrunnlaget.
Bruttopensjonen skal samordnes med dine ytelser fra folketrygden, og levealdersjusteres fra fylte 67 år.
Pensjonens størrelse
Alderspensjon fra KKP utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget. Dette kaller vi for bruttopensjon. Pensjonsgrunnlaget består av din faste årslønn pluss faste pensjonsgivende tillegg som du har når du går av med pensjon, men kan maksimalt utgjøre 12 G
Har du jobbet varierende deltid vil årslønnen bli justert for gjennomsnittlig stillingsprosent. Har du ikke full opptjening vil bruttopensjonen avkortes forholdsmessig. Alle tidsrom du har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning legges sammen, og den samlede tjenestetid rundes av til nærmeste hele år. Det vil si at mindre enn seks måneder rundes nedover, mens seks måneder eller mer rundes oppover.
Dersom du har barn under 18 år får du utbetalt barnetillegg med 10 % av alderspensjonen for hvert barn, begrenset til 90 % av pensjonsgrunnlaget.
Bruttopensjonen skal samordnes med dine ytelser fra folketrygden, og levealdersjusteres fra fylte 67 år.
Individuell garanti
KKP skal garantere sine medlemmer som er født i 1958 eller tidligere en alderspensjon fra folketrygden og KKP på til sammen 66% av pensjonsgrunnlaget når de fyller 67 år. For å få 66 % av pensjonsgrunnlaget må du har full opptjeningstid, 30 år.
Din samlede pensjon kan etter levealdersjustering bli lavere enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Du vil da få en individuell garanti for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og KKP på 66 % av pensjonsgrunnlaget.
Vilkåret er at du har full opptjening og tar ut alderspensjon fra folketrygden og KKP samtidig fra 67 år eller senere. Har du ikke full opptjening blir garantitillegget avkortet.
66 % garantien gjelder altså bare dersom du venter med å ta ut alderspensjon i NAV til du er 67 år. Tar du ut alderspensjon i NAV før fylte 67 år får du mindre i pensjon fra NAV livet ut. Pensjonskassen kompenserer ikke med økt pensjon fordi du får mindre hos NAV. KKP vil derfor samordne som om du hadde ventet med å ta ut alderspensjon i folketrygden til du var 67 år.
Dersom du fratrer din stilling etter fylte 67 år (f.eks. ved fylte 68 år) vil alderspensjonen fra KKP bli samordnet som om du tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig (altså fra fylte 68 år). Har du tatt ut alderpensjon fra folketrygden tidligere vil 66% garantien ikke bli oppfylt.
Individuell garanti
KKP skal garantere sine medlemmer som er født i 1958 eller tidligere en alderspensjon fra folketrygden og KKP på til sammen 66% av pensjonsgrunnlaget når de fyller 67 år. For å få 66 % av pensjonsgrunnlaget må du har full opptjeningstid, 30 år.
Din samlede pensjon kan etter levealdersjustering bli lavere enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Du vil da få en individuell garanti for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og KKP på 66 % av pensjonsgrunnlaget.
Vilkåret er at du har full opptjening og tar ut alderspensjon fra folketrygden og KKP samtidig fra 67 år eller senere. Har du ikke full opptjening blir garantitillegget avkortet.
66 % garantien gjelder altså bare dersom du venter med å ta ut alderspensjon i NAV til du er 67 år. Tar du ut alderspensjon i NAV før fylte 67 år får du mindre i pensjon fra NAV livet ut. Pensjonskassen kompenserer ikke med økt pensjon fordi du får mindre hos NAV. KKP vil derfor samordne som om du hadde ventet med å ta ut alderspensjon i folketrygden til du var 67 år.
Dersom du fratrer din stilling etter fylte 67 år (f.eks. ved fylte 68 år) vil alderspensjonen fra KKP bli samordnet som om du tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig (altså fra fylte 68 år). Har du tatt ut alderpensjon fra folketrygden tidligere vil 66% garantien ikke bli oppfylt.
Kan jeg jobbe videre?
Du har anledning til å kombinere alderspensjon fra KKP med arbeidsinntekt, men arbeidsinntekten kan føre til reduksjon i tjenestepensjonen. Folketrygden og KKP har ulike regler når det gjelder inntekt og pensjon.
Inntekt fra privat sektor
Som alderspensjonist kan du ha ubegrenset inntekt fra arbeidsgiver som ikke har pensjonsordning i en offentlig pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, uten at pensjonen reduseres.
Inntekt fra offentlig sektor
Dersom du har rett på medlemskap i KKP eller annen offentlig tjenestepensjonsordning som kommer inn under overføringsavtalen, skal pensjonen din fra KKP reduseres. Innmeldingskravene varierer ut fra hvilket tariffområde din arbeidsgiver tilhører. Du må ta kontakt med din arbeidsgiver for informasjon om hvilke regler som gjelder for deg. Alderspensjonen fra KKP blir ikke redusert dersom arbeidet ikke gir deg rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.
Innenfor KS-området kan alderspensjonister engasjeres til å utføre arbeid på pensjonistavlønning. Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Din arbeidsgiver vil evt. besvare ytterligere spørsmål om pensjonistavlønning.
Dersom du blir meldt inn i pensjonsordningen etter at du har tatt ut alderspensjon vil det kunne føre til lavere samlet pensjonsutbetaling når du igjen skal ha full alderspensjon. KKP skal i samordningsfradraget alltid benytte gjeldende forholdstall ved siste uttakstidspunkt. Dette innebærer at samordningsfradraget blir høyere og pensjonsutbetaling kan bli lavere enn tidligere. KKP oppfordrer deg til å ta kontakt med oss dersom du begynner å arbeide i innskuddspliktig stilling og blir meldt inn i KKP igjen.
Fortsetter du i stillingen utover 70 år skal du fremdeles være innmeldt i pensjonsordningen og alderspensjonen fra pensjonskassen blir redusert på samme måte som ovenfor.
Vi oppfordrer også alle som arbeider lengre enn 67 år om å ta kontakt med KKP.
Kan jeg jobbe videre?
Du har anledning til å kombinere alderspensjon fra KKP med arbeidsinntekt, men arbeidsinntekten kan føre til reduksjon i tjenestepensjonen. Folketrygden og KKP har ulike regler når det gjelder inntekt og pensjon.
Inntekt fra privat sektor
Som alderspensjonist kan du ha ubegrenset inntekt fra arbeidsgiver som ikke har pensjonsordning i en offentlig pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, uten at pensjonen reduseres.
Inntekt fra offentlig sektor
Dersom du har rett på medlemskap i KKP eller annen offentlig tjenestepensjonsordning som kommer inn under overføringsavtalen, skal pensjonen din fra KKP reduseres. Innmeldingskravene varierer ut fra hvilket tariffområde din arbeidsgiver tilhører. Du må ta kontakt med din arbeidsgiver for informasjon om hvilke regler som gjelder for deg. Alderspensjonen fra KKP blir ikke redusert dersom arbeidet ikke gir deg rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.
Innenfor KS-området kan alderspensjonister engasjeres til å utføre arbeid på pensjonistavlønning. Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Din arbeidsgiver vil evt. besvare ytterligere spørsmål om pensjonistavlønning.
Dersom du blir meldt inn i pensjonsordningen etter at du har tatt ut alderspensjon vil det kunne føre til lavere samlet pensjonsutbetaling når du igjen skal ha full alderspensjon. KKP skal i samordningsfradraget alltid benytte gjeldende forholdstall ved siste uttakstidspunkt. Dette innebærer at samordningsfradraget blir høyere og pensjonsutbetaling kan bli lavere enn tidligere. KKP oppfordrer deg til å ta kontakt med oss dersom du begynner å arbeide i innskuddspliktig stilling og blir meldt inn i KKP igjen.
Fortsetter du i stillingen utover 70 år skal du fremdeles være innmeldt i pensjonsordningen og alderspensjonen fra pensjonskassen blir redusert på samme måte som ovenfor.
Vi oppfordrer også alle som arbeider lengre enn 67 år om å ta kontakt med KKP.
Levealdersjustering
Alle født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra KKP.
Levealdersjustering betyr at den opptjente pensjonen din blir fordelt på det antall år ditt årskull forventes å leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Alderspensjonen fra KKP skal levealdersjusteres først fra fylte 67 år. Bruttopensjonen blir da delt på et forholdstall. Forholdstall fastsettes av NAV det året et årskull fyller 61 år.
Samordning
Folketrygdens ytelser utbetales i sin helhet, mens alderspensjonen fra KKP (bruttopensjonen) skal reduseres i henhold til samordningsloven. Din ytelse fra folketrygden (NAV) vil derfor ha betydning for hvor mye du får i alderpensjon fra KKP.
Alderspensjonen før fylte 67 år blir utbetalt uten samordning med alderspensjon fra folketrygden. Mottar du annen ytelse fra NAV, eks. AAP, uførepensjon eller etterlattepensjon, skal alderspensjonen fra HKP samordnes med disse. Alderspensjonen fra KKP blir fra fylte 67 år samordnet med alderspensjonen fra folketrygden.
I 2011 ble det innført en ny modell for opptjening av alderspensjon i folketrygden. I gammel opptjeningsmodell er det de 20 beste opptjeningsårene som tas med i beregningen av din alderspensjonen fra folketrygden (besteårsregelen). I det nye regelverket er det «alle år med arbeid» som tas med i beregningen av alderspensjon fra folketrygden (alleårsregelen).
Er du født i perioden 1954 -1962 vil du ha opptjening til alderspensjon i folketrygden (NAV) etter både gammel og ny opptjeningsmodell. Overgangen fra gammel til ny opptjeningsmodell skjer gradvis, over 10 år. Er du født i 1954 får du 1/10 av ny opptjeningsmodell og 9/10 av gammel opptjeningsmodell. Er du født i 1955 blir fordelingen henholdsvis 2/10 ny og 8/10 gammel og så videre. Samordningsreglene legger opp til den samme gradvise overgangen mellom nye og gamle samordningsregler.
Samordningsregler etter gammel opptjeningsmodell
Alderspensjonen i folketrygden består i gammel opptjeningsmodell av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg/minstenivåtillegg. Tilleggspensjonen er beregnet ut fra dine 20 beste opptjeningsår gjennom yrkeslivet. Vi kan sette opp følgende hovedregler for samordning:
• Folketrygdens grunnpensjon
¾ av folketrygdens grunnbeløp går til fradrag. Hvis pensjonen din er beregnet etter lavere deltidsprosent enn 100 % reduseres fradraget for grunnpensjonen tilsvarende.
• Tilleggspensjon
Folketrygdens tilleggspensjon samordnes i sin helhet. Samordningsfradraget blir lavere hvis pensjonen er beregnet ut fra et pensjonsgrunnlag som gir lavere poengtall enn folketrygdens sluttpoengtall.
• Pensjonstillegg/minstenivåtillegg
Folketrygdens pensjonstillegg/minstenivåtillegg går til fradrag i sin helhet.
Hvis tjenestepensjonen ikke er beregnet etter full tjenestetid blir samordningsfradraget redusert tilsvarende.
Samordningsregler etter ny opptjeningsmodell
De nye samordningsreglene innebærer følgende:
• 2 prosent av pensjonsbeholdningen holdes utenfor samordningen.
• Det legges på et kronebeløp på 2,5 G etter samordning som levealdersjusteres. Kronebeløpet justeres for tjenestetid.
• Regelverket får full effekt for alle som er født 1963 eller senere. For årskullene 1954 – 1962 vil effekten gradvis fases inn.
Levealdersjustering
Alle født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra KKP.
Levealdersjustering betyr at den opptjente pensjonen din blir fordelt på det antall år ditt årskull forventes å leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Alderspensjonen fra KKP skal levealdersjusteres først fra fylte 67 år. Bruttopensjonen blir da delt på et forholdstall. Forholdstall fastsettes av NAV det året et årskull fyller 61 år.
Samordning
Folketrygdens ytelser utbetales i sin helhet, mens alderspensjonen fra KKP (bruttopensjonen) skal reduseres i henhold til samordningsloven. Din ytelse fra folketrygden (NAV) vil derfor ha betydning for hvor mye du får i alderpensjon fra KKP.
Alderspensjonen før fylte 67 år blir utbetalt uten samordning med alderspensjon fra folketrygden. Mottar du annen ytelse fra NAV, eks. AAP, uførepensjon eller etterlattepensjon, skal alderspensjonen fra HKP samordnes med disse. Alderspensjonen fra KKP blir fra fylte 67 år samordnet med alderspensjonen fra folketrygden.
I 2011 ble det innført en ny modell for opptjening av alderspensjon i folketrygden. I gammel opptjeningsmodell er det de 20 beste opptjeningsårene som tas med i beregningen av din alderspensjonen fra folketrygden (besteårsregelen). I det nye regelverket er det «alle år med arbeid» som tas med i beregningen av alderspensjon fra folketrygden (alleårsregelen).
Er du født i perioden 1954 -1962 vil du ha opptjening til alderspensjon i folketrygden (NAV) etter både gammel og ny opptjeningsmodell. Overgangen fra gammel til ny opptjeningsmodell skjer gradvis, over 10 år. Er du født i 1954 får du 1/10 av ny opptjeningsmodell og 9/10 av gammel opptjeningsmodell. Er du født i 1955 blir fordelingen henholdsvis 2/10 ny og 8/10 gammel og så videre. Samordningsreglene legger opp til den samme gradvise overgangen mellom nye og gamle samordningsregler.
Samordningsregler etter gammel opptjeningsmodell
Alderspensjonen i folketrygden består i gammel opptjeningsmodell av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg/minstenivåtillegg. Tilleggspensjonen er beregnet ut fra dine 20 beste opptjeningsår gjennom yrkeslivet. Vi kan sette opp følgende hovedregler for samordning:
• Folketrygdens grunnpensjon
¾ av folketrygdens grunnbeløp går til fradrag. Hvis pensjonen din er beregnet etter lavere deltidsprosent enn 100 % reduseres fradraget for grunnpensjonen tilsvarende.
• Tilleggspensjon
Folketrygdens tilleggspensjon samordnes i sin helhet. Samordningsfradraget blir lavere hvis pensjonen er beregnet ut fra et pensjonsgrunnlag som gir lavere poengtall enn folketrygdens sluttpoengtall.
• Pensjonstillegg/minstenivåtillegg
Folketrygdens pensjonstillegg/minstenivåtillegg går til fradrag i sin helhet.
Hvis tjenestepensjonen ikke er beregnet etter full tjenestetid blir samordningsfradraget redusert tilsvarende.
Samordningsregler etter ny opptjeningsmodell
De nye samordningsreglene innebærer følgende:
• 2 prosent av pensjonsbeholdningen holdes utenfor samordningen.
• Det legges på et kronebeløp på 2,5 G etter samordning som levealdersjusteres. Kronebeløpet justeres for tjenestetid.
• Regelverket får full effekt for alle som er født 1963 eller senere. For årskullene 1954 – 1962 vil effekten gradvis fases inn.