Alderspensjon

For deg født mellom 1954 og 1962

For deg født fra 1963

Alderspensjon for deg født mellom 1954 og 1962

For årskullene født fra 1954 til 1962 er det vedtatt nye regler om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden. Disse nye reglene får betydning for deg.

Det er også vedtatt nye regler om levealdersjustering av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordningen.

Videre er det vedtatt en gradvis utfasing av den individuelle garantien for årskullene fra 1959 til 1962.

Ny tjenestepensjonsordning som ble innført med virkning fra 1.1.2020 gjelder ikke for deg som er født før 1963. Du blir stående i den samme tjenestepensjonsordningen som før, men med nye regler for levealdersjustering og samordning.

Alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen i folketrygden ble innført i 2011. Fra 2011 kan du ta ut din alderspensjon fra folketrygden fleksibelt mellom 62 og 75 år. Alderspensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

For årskullene fra 1954 til 1962 blir det gradvis innfaset nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Innfasingen skjer med 1/10 for hvert årskull fra og med de født i 1954.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden går ut på at du tjener opp en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år. G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 99 858 kroner.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. For den delen av din pensjon som er beregnet etter gamle regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at pensjonen deles på et forholdstall. For den delen av din pensjon som er beregnet etter nye regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at den opptjente pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Det er ett forholdstall og ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

NAV beregner din pensjon ved at de først beregner pensjonen fullt ut etter gamle og nye regler. Beløpene de kommer frem til med hver beregningsmåte skal til slutt ganges med det antallet tideler som gjelder for ditt årskull.

Nye regler for levealdersjustering av tjenestepensjon

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Dette er før levealdersjustering og samordning. Har du ikke har full medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordningen, blir pensjonen lavere. Pensjonsgrunnlaget ditt er sluttlønnen din, justert for gjennomsnittlig deltid i de årene du har vært medlem av tjenestepensjonsordningen.

Tjenestepensjonen din skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Du vil få fastsatt to justeringstall. Det ene justeringstallet tilsvarer folketrygdens forholdstall. Det andre justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42. Levealdersjusteringen av din alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gjøres med virkning fra det seneste av følgende to tidspunkt:

Tidspunktet da du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
Den 1. i måneden etter at du fyller 67 år

Du kan bare ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 67 år (særaldersgrense).

Man bruker justeringstallene som gjelder på det tidspunktet da tjenestepensjonen skal levealdersjusteres, selv om tjenestepensjonen eller alderspensjonen fra folketrygden (eller begge) er tatt ut tidligere.

Nye regler for samordning av tjenestepensjon

For komme frem til hvor mye du skal ha utbetalt fra tjenestepensjonsordningen skal det beregnes et fradrag ut fra hva du har tjent opp i folketrygden. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Det gjøres ikke fradrag for hele opptjeningen i folketrygden, men for deler av den. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut. Det gjøres fradrag i tjenestepensjonen.

Tjenestepensjon skal samordnes både med gammelt og nytt regelverk i folketrygden. Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler. Du finner disse samordningsfordelene både i samordningen mot gammel og ny modell.

Det er to fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden etter ny modell:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen.
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall.

Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegget på 2,5 G tilsvarende.

Samordningen av din tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden gjøres med virkning fra samme tidspunkt som levealdersjusteringen av tjenestepensjonen.

Vekting av tjenestepensjon

Du vil få en tjenestepensjon som er samordnet og levealdersjustert på to forskjellige måter. Din tjenestepensjon skal først levealdersjusteres og samordnes fullt ut etter hver av de to metodene. Vi kommer da frem til to nettobeløp:

Ett nettobeløp ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som er likt folketrygdens forholdstall, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter gammel modell.
Ett nettobeløp ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter ny modell.

De to nettobeløpene man kommer frem etter hver metode skal til slutt fordeles på samme måte som fordelingen av gammel og ny beregningsmodell i folketrygden for ditt årskull. For 1954-kullet skal dermed det første nettobeløpet ganges med 9/10, og det andre nettobeløpet ganges med 1/10. Summen av de to beløpene vi nå har kommet frem til er den endelige tjenestepensjonen.

For hvert årskull etter 1954-kullet skal det første nettobeløpet ganges med en faktor som blir en tidel lavere for hvert kull, mens det andre beløpet skal ganges med en faktor som blir en tidel høyere for hvert kull. For 1962-kullet skal dermed det første beløpet ganges med 1/10, og det andre beløpet ganges med 9/10.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal også samordnes med AFP fra privat sektor. Hvis du mottar privat AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, gjøres det samordningsfradrag for 15 prosent av din private AFP. Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, blir fradraget for privat AFP tilsvarende redusert.

Individuell garanti

Er du født frem til og med 1958 er du sikret 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon til sammen fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden, forutsatt at tjenestepensjonen er fullt opptjent. Hvis du ikke har full opptjening, utgjør garantien et forholdsmessig beløp. I beregningen av garantien tas det utgangspunkt i at alderspensjon fra folketrygden er tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen skal samordnes og levealdersjusteres.

Den individuelle garantien fases ut for årskullene 1959-1962. Årskullene 1959-1962 får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom tjenestetid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet tjenestetid, maksimalt kravet til full opptjeningstid. Videre avkortes garantitillegget med årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.

Hvis du er født i et av årene 1959-1962 og ikke har tjenestetid før 2011, har du dermed ingen individuell garanti.

Alderpensjon for deg født i 1963 eller senere

Partene i offentlig sektor avtalte 3. mars 2018 en omlegging av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Avtalen ble fulgt opp av et lovvedtak i Stortinget i juni 2019. Omleggingen gjelder for årskullene fra og med 1963, og trer i kraft 1. januar 2020.

Omleggingen innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen blir bedre tilpasset folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger, og det tas sikte på at det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor gjennom ny offentlig AFP-ordning. Ny offentlig AFP-ordning er ikke endelig utredet og vedtatt.

Du vil få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020, forutsatt at du er aktiv arbeidstager hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning på dette tidspunktet. Du vil også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020 hvis du mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening før og etter 1. januar 2020, vil din fremtidige tjenestepensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen.

Alderspensjon i folketrygden

Etter at pensjonsreformen i folketrygden ble innført 1. januar 2011 kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden (NAV) fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som ble innført fra 1. januar 2020 er bygget opp etter de samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.
Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G (i dag kr 708 992). G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 99 858 kroner. Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G (i dag kr 1 198 296) tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G. Satsen 23,8 prosent er fastsatt ut fra 18,1 prosent i folketrygden og 5,7 prosent i tjenestepensjonen lagt sammen.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt i offentlig sektor.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet eller ett år fra tidspunktet da uttaksgraden sist ble endret. Alderspensjonen kan når som helst økes til 100 prosent eller stanses. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen.

Hvis du har særaldersgrense

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Inntil videre er gjeldende regler videreført. Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter gjeldende regler før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene. Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er foreslått bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dermed risikerer man ikke å tape AFP-rettigheter hvis man bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Betinget tjenestepensjon

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du slutter i jobb før du er 62 år.
Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og ble innført fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger G. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.

For årskullene 1963-1970: Overgangstillegg

Hvis du er født i et av årene 1963-1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 G (i dag kr 14 979). Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert. Hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

Du får en oppsatt rett fra bruttoordningen

Hvis du pr. 31. desember 2019 var aktiv arbeidstager hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 1.1.2020. Det samme gjelder dersom du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 1. januar 2020. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Du får en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Dersom du er aktivt medlem i tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, vil du i løpet av sommeren 2020 motta nærmere informasjon om den oppsatte rettigheten din fra bruttoordningen. Det samme gjelder dersom du pr. 31. desember 2019 mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som ble satt i gang mens du var aktivt medlem. Dersom du har fratrådt stillingen din tidligere, viser vi til informasjon du har mottatt fra oss i forbindelse med utmelding av pensjonsordningen.

Nye regler for levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

Nye regler for samordning av pensjon fra bruttoordningen

Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden etter ny modell:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen.
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall.

Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegget på 2,5 G tilsvarende.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.

2011-tillegg – for årskullene 1963-1967

Dersom du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg til den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.

Fullt 2011-tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull. 1963-kullet får dermed 100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.

2011-tillegg må tas ut samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. 2011-tillegget kan i likhet med den oppsatte pensjonen fra bruttordningen ikke tas ut gradert eller stanses. 2011-tillegget skal justeres for uttaksalder, slik at tillegget blir høyere jo senere det tas ut. Denne justeringen foretas ved at 2011-tillegget ved uttak skal multipliseres med folketrygdens delingstall ved 67 år og deretter divideres med folketrygdens delingstall på det tidspunktet tillegget tas ut.

For deg som har særaldersgrense

Den ordinære aldergrensen i offentlig sektor er 70 år. Noen stillinger har hva som kalles særaldersgrense. Dette kan for eksempel være en stilling som helsefagarbeider med særaldersgrense på 65 år.

Har du en stilling med særaldergrense kan du søke alderpensjon fra måneden etter du har nådd særaldersgrensen. Du har også mulighet til å søke alderspensjon 3 år før du når særaldergrensen, hvis summen av din alder og medlemstid utgjør minimum 85 år. Dette kalles for 85-års regelen.

Eksempel: Kari er helsefagarbeider og har en stilling på særaldersgrense på 65 år. Når hun fyller 62 år har hun 25 år medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning. Samlet medlemstid og alder utgjør: 62 + 25 = 87 år. Kari kan gå av med alderspensjon.

Alderspensjon etter 85-års regelen blir først samordnet med folketrygdens alderpensjon og levealdersjustert fra måneden etter fylte 67 år. Du må selv søke om alderspensjon fra NAV.

Når du mottar alderspensjon kan du ha inntekt fra privat virksomhet uten at pensjonen blir redusert. Du kan også motta lønn etter reglene om pensjonistavlønning fra offentlige arbeidsgivere uten at pensjonen reduseres. Dette må du selv avtale med arbeidsgiver.

Begynner du i en stilling som gir deg medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil alderspensjonen bli redusert. Du må selv gi beskjed til oss i dette tilfellet.

Alderspensjon og inntekt

Du kan kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt, men arbeidsinntekten kan føre til reduksjon i utbetaling av din tjenestepensjonen fra oss.

Folketrygden og tjenestepensjonsordningen har ulike regler når det gjelder inntekt og pensjon. Vi vil her kun omtale reglene for alderspensjon og inntekt fra tjenestepensjonsordningen.

Har du alderspensjon fra oss kan du ha ubegrenset inntekt fra privat sektor. Alderspensjonen blir ikke redusert med inntekt opptjent i privat sektor.

Tarifflønn innenfor KS og KAs tariffområder vil redusere alderspensjonen fordi du vil bli innmeldt som aktivt medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Innenfor KS- og KA- områdene er det lagt til rette for at alderspensjonister kan engasjeres til å uføre arbeid på pensjonistvilkår etter regler om pensjonistavlønning. Pensjonistlønn er en fast timesats som arbeidsgiver utbetaler til alderspensjonister som vil jobbe på pensjonistvilkår ved siden av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Fra 1.1.2020 er lønn for tilsatte på pensjonistvilkår kr. 214,- pr. time. De som er engasjert etter denne bestemmelsen blir ikke innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning og inntekten vil ikke redusere pensjonsutbetalingen. Din arbeidsgiver vil eventuelt kunne besvare ytterligere spørsmål om pensjonistavlønning.

Fortsetter du i stillingen din utover aldersgrensen vil du bli stående som medlem hos oss.

Søke alderspensjon:

ALDERSPENSJON – SØK HER

Mer informasjon:

ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN

PENSJON OG SKATT – skatt.no

ALDERSPENSJON OG INNTEKT